Winston Churchill

Winston Leonard Spencer Churchill ble født i 1874 i Oxfordshire i England. Han var en britisk politiker som hovedsakelig er kjent for sitt lederskap av Storbritannia under andre verdenskrig. Han fungerte som statsminister 1940 til 1945 og igjen 1951 til 1955. En kjent statsmann og taler, var Churchill også en offiser i den britiske hæren, historiker, forfatter og artist. Han var den eneste britiske statsministeren å ha mottatt Nobelprisen i litteratur, og den første personen til å bli anerkjent som en Æresborger av USA.
Winston Churchill hadde en ganske ulykkelig oppvekst. Han tilbrakte mesteparten av sin tid på skolen. Churchill elsket poesi og historie. Det beste av alt han likte var soldater og krig. Senere begynte Churchill på ”The Royal Military College” ved Sandhurst. Der tok han eksamen i 1894. Like etter ble han sendt til Cuba.

Etter at Churchill hadde tjenestegjort på Cuba og i India, ble han sendt til Sør-Afrika for å være krigskorrespondent. Men der ble han tatt til fange av boerne. Det tok ikke lang tid før Churchill klarte å flykte. Da Winston Churchill kom tilbake til England hadde hans modige flukt gjort han til en nasjonal helt over natten.

Nå som Churchill var kjent gikk det bedre for han, og han ble valgt til parlamentet allerede året etter. Han likte å holde taler og ble fort kjent for sine meninger. Allerede fra 1929 advarte Churchill mot den stadig økende nazismen, og han anbefalte regjeringen om at de burde styrke forsvaret sitt.

Neville Chamberlain gikk av og ga plassen til Churchill, da tyskerne invaderte Benelux landene i 1940. Nå som tyskerne var kommet enda nærmere var det ingen som viste om Storbritannia skulle bli invadert, men Churchill sendte allikevel 1 av 2 panserdivisjoner til Midtøsten. Han hadde bestemt seg for at han ville inngå det samme blodbadet som under 1.verdenskrig, så derfor vill han ikke gå med på å prøve å invadere selve Europa før etter at Hitler var jaget ut av Nord-Amerika og Midtøsten. Churchill fikk med seg den amerikanske presidenten Franklin Roosevelt, til å sende støtte i form av våpen til den britiske hæren etter at de mistet utstyret ved Dunkerque. Invasjonen av Sicilia og Italia begynte sommeren 1943, for bare noen år senere å bli fulgt av invasjonen Normandie.

I 1945 ble det gjennomfør et valg og det valget viste det seg at Churchill regjering ble nedstemt. Da Churchill fikk høre om dette lå han i badekaret og tok det helt med ro. Seks år senere ble han gjenvalgt som statsminister med et lite overtall. Med et hjerteinfarkt gikk han av i 1955.

Churchill skrev en god del, særlig i hans senere dager. Han har for eksempel skrevet bøker som: Lord Randolph Churchill, som er en biografi om hans far.


I 1953 fikk Churchill Nobels litteratur pris. I hans siste ti år malte han litt og ga ut ”History Of The English Speaking People”, dette var den siste av Churchills mangfoldige bøker.

Analyse av diktet "Du må ikke sove".

Arnulf Øverland har skrevet diktet ”Du må ikke sove” i 1937, og det er hentet fra samlingen ”Den røde fronten”. Diktet er skrevet rett før 2.verdenskrig og det vil vekke oss og varsle om det som foregikk i Europa på denne tida.

Temaet i diktet kommer fram gjennom tittelen ”Du må ikke sove”. I siste strofe skriver han ”Europa brenner”, og dette forklarer også noe av temaet i diktet. Øverland skjønte allerede to år før krigen brøt ut av noe forferdelig skulle skje. Det er tydelig at dette er et kampdikt. Han kjemper for å få fram sine meninger, og våpenet han bruker for å unngå tragedien, er lyrikken. Øverland vil åpne øynene til folket, og gjøre folk oppmerksomme på hva som kommer til å skje. Motivet i diktet er selve krigsfangen og hans sterke håp om å få folket til å bli oppmerksomme. Leseren får vite hvordan krigsfangen har det både psykisk og fysisk.

Jeg personen som vi møter i første verselinje blir vekket, ikke bare ut av søvnen, men ved å gjenta drømmen blir han etter hver klar over forholdene i Europa, noe han tideligere ikke har tatt alvorlig nok. Denne jeg personen er et tydelig bilde på alle dem som ikke har tatt signalene i Tyskland og Europa innvover seg. I andre strofe tar drømmepersonen jeg personen med på en reise i nazismens ideologi. Han gjentar oppfordringen og understreker at fortellingen ikke er noen drøm. Dette er et viktig poeng, ettersom fortellingen er sann, selv om den blir presentert i en drøm.
Diktet har en tradisjonell oppbygning, noe som ikke er spesielt overraskende siden Øverland var tilhenger av fast form, og holdt avstand fra modernismen. Diktet inneholder 18 strofer, men strofene fra 2-15 foregår det en monolog fra den dødsdømte fangen og til denne jeg personen. Diktet er svært regelmessig oppbygd, men med varierende strofelengde. Enderimet er brukt konsekvent hele tiden, selv om det veksler mellom annenhver linje eller i den påfølgende linjen. Øverland bruker tegnsetting som utropstegn og spørsmålstegn slik at hans utsagn skal vekke følelser hos leseren. Strofe atten gir ikke leseren mye håp. Diktet slutter med en sterk advarsel, selve dommedagsvarselet ”Vår tid er forbi – Europa brenner!”.

Øverland ønsker å gi et bilde av nazismens sanne vesen. I tillegg er diktet et sterkt angrep på folks likegyldighet, passivitet og naivitet. Øverland spår demokratienes undergang dersom ikke folk nå tar et oppgjør med en ideologi som er menneskefiendtlig og ond. Ingen unnskyldninger kan bortforklare mangelen på involvering og engasjement. Men diktet har også et budskap og en oppfordring om at vi må ta ansvar for hverandre og sammen slåss mot brudd på menneskerettighetene.

Mer om fordypningsoppgava...

I min fordypningsoppgave skal jeg si noe om hvordan Yngvar Ambjørnsen er lik hovedkarakteren i bøkene, om de har noen fellestrekk, og om det finnes en sammenligning mellom Ambjørnsen og hovedkarakteren. Foreløpig har jeg ikke funnet noen andre kilder jeg kan bruke i forbindelse med oppgaven, men jeg vil forsøke å lete etter litt fakta på internett, men først og fremst vil jeg bruke mine egne tanker og meninger i denne oppgaven. Jeg vil forklare kort hva bøkene handler om, og deretter vil jeg fordype meg mer i hovedkapitlene som har gjort inntrykk og som jeg synes det er viktig å fortelle om.

Fordypningsoppgave i norsk

Jeg har valgt å fordype meg i tre romaner av Ingvar Ambjørnsen, som er "Den siste revejakta", "Hvite niggere" og "Elsk meg i morgen". Jeg har lest ferdig de to første bøkene, og er halvveis i bok nr 3. Jeg har som problemstilling å skrive litt om hvilke fellestrekk romanene har med Ambjørnsens virkelige liv, og om karakterene i romanene skal forstille han som person.

Jeg skal først bli ferdig med å lese den siste romanen, etter det skal jeg begynne på den skriftlige delen. Jeg skal starte å skrive tre korte handlingsreferat av bøkene, og så skal jeg gå nærmere inn i selve bøkene og begynne selve problemstillingen min.

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal fremføre foredraget, men hele fremføringen skal sirkle rundt det jeg har valgt som problemstilling. Jeg skal hente litt informasjon fra nettet, for å sammenligne mine meninger med andres for å få litt mer grunnlag.

Anmeldelse av "Den siste revejakta" skrevet av Ingvar Ambjørnsen

Boka handler om to dopselgere, Carl og Robert. De bor i Oslo, og drømmer om å leve det gode, høye og harmoniske liv. Sammen med hippietiden heller 70-tallet mot slutten, og det konservative 80-tallet nærmer seg med stormskritt. Robert og Carl har tidligere bare fått småsalg av tjall, men nå står de foran det siste og det største kuppet. Opplegget går ut på å spre 45 kg høykvalitets nepalsk hasj, og det skal gjøre gutta steinrike. Men da dukker Glenn opp, en finansiell bakmann med ambisiøse framtidsplaner.

Ting går riktig så bra, inntil Robert finner kjæresten sin død av en overdose, og man finner ut at det ikke bare er hasj i pakkene de fikk overlevert. Bakmannen Glenn har fikset en forsending med heroin gjemt unna i hasjen, og Carl og Robert står igjen med svarteper.

Jeg synes den var underholdende å lese, og kunne ikke legge den fra meg før jeg var ferdig. Med to historier flettet inn i hverandre er dette en kjempebra bok og Ambjørnsens gjennombrudds roman. Anbefales på det sterkeste. Rating: 5 ;)

Adapsjon av "Den misunnelige frisøren"

De aller fleste bøker endrer seg når det blir produsert film av dem. Mye kan være forandret, og ting kan bli fjernet og omvendt. Vi har nylig sett filmen "Den misunnelige frisøren", og dette er et eksempel på at filmer ofte er forskjellig fra boka. Men i denne filmen er temaet fortsatt det samme som i novella, nettopp sjalusi, men som i de fleste andre filmer, er handlingen noe forandret.

Noe av det som er forandret i filmen er handlingen. Møtet mellom Susie og Bent er et eksempel på hvordan handlingen er forskjellig fra boka og filmen. I novella møtes Susie og Bent i kiosken hvor Susie jobber, for å kjøpe mat og leie filmer. Mens i filmen, møtes de når Susie åpner en aromasalong i samme gate hvor Bent bor. I filmen er det også blitt lagt til noen hendelser man ikke får høre om i boka. En av hendelsene er når Frank deltar i et NM stevne i frisørklipping, og når Bent blir invitert til middag hos Frank. Mot slutten er det også gjort endringer. Boka ender med at Frank snauklipper Bent, mens filmen slutter med at alle blir venner og at Frank, Susie og Bent strør alt håret Frank har samlet i løpet av årene som frisør utover en park. Det vil si at filmen har en mer lykkeligere slutt, enn det boka har.

Karakterene er også noe forandret i filmen. I boka er Frank misunnelig fordi Bent har byttet frisør, mens i filmen derimot er ikke Frank bare misunnelig, men han liker heller ikke at livet til Bent går videre etter farens død og heller ikke forholdet han får til Susie. Etter at Bent byttet frisør får han en ny look og bedre selvtillit, og det er noe Frank heller ikke setter pris på. Han vil heller ha ting som de alltid har vært, og beholde de faste frisørkundene sine. I boka får man heller ikke høre så mye om Susie. Hun blir framstilt som ei helt vanlig jente, mens i filmen er forholdet mellom Susie og Bent noe av hovedhandlingen. Man får også vite at Susie har problemer med hukommelsen og har flyttet mange ganger i løpet av de siste årene.

Generelt syns jeg adopsjonen av boka er helt grei, selvom mye er utelukket og noe tilføyd. Det at det er lagt til flere hendelser, syns jeg gjør filmen noe mer innholdsrik og spennende. Men jeg syns verken novella eller selve filmen var spesielt bra, men det var ålreit å få en oppgave for å se et eksempel på en adapsjon.